En dags sykefravær koster 2.920,-
En gjenganger hos mange bedrifter hver høst er nye tiltak for å få ned sykefraværet. Noen tiltak er dyrere enn andre og kostnader ved slike tiltak kommer da i tillegg til de 2.920,-. Noen tiltak har bedriften allerede betalt for, men altfor få følger opp at de virkelig får det de har betalt for. Influensa, forkjølelse, omgangssyke, astmaproblemer m.m. er hyppige årsaker til sykefravær. De fleste rengjøringsbyråer har faktisk i sine standardavtaler at de skal utføre renholdsaktiviteter som bidrar til å begrense dette.
Kr 2.920,- fremkommer av beregninger gjort av Sintef på et utvalg NHO-bedrifter. Dette var gjennomsnittskostnaden i 2014.
Det er høst og kostnadene stiger
Det er flere årsaker til sykefravær. En av dem er at dine medarbeidere faktisk er syke. I de fleste bedrifter øker korttidsfraværet de første høstmånedene (og de første vårmånedene). Influensaepidemiene sprer seg bl.a. ved kontaktsmitte.
Fra Forskning.no:
– Det er nok større sannsynlighet for å få influensa eller forkjølelse i vinterhalvåret, forteller Allan Randrup Thomsen.
– Vi er mer innendørs, vi står tettere pakket på offentlig transport, og så er det nok også en liten effekt av at virus – både forkjølelses- og influensavirus – overlever bedre i kulde. Influensa og forkjølelse smitter ofte ved at en pasient hoster eller nyser i sin hånd, og avsetter virus, enten ved å ta en annen person i hånda, eller på dørhåndtak, utendørs minibanker og så videre. Og der kan virus overleve lengre om vinteren eller om sommeren.
Det er flere bakterier på lysbryterne og dørhåndtakene enn det er på toalettringen
Forsøk gjort med bakteriemåler viser at bare en sveip med fuktig mikrofiberklut på lysbryteren fjerner så godt som alt av bakterier. Det forutsetter at kluten er behandlet på riktig måte. Bl.a. Teknologisk Institutt har testet hvordan mikrofiberkluter best kan fjerne bakterier. Bakterier trives ekstra godt sammen med fuktighet. Tørre kluter er det mest hygieniske. Tester viser likevel at mikrofiberkluter som er fuktet og sentrifugert i vaskemaskin er mer effektive mot bakterier
Også virus kan forbli aktive på overflater i opptil 48 timer (Hygiene Council)
Oppvaskkluten
Er det kjøkken, tekjøkken, kjøkkenkrok eller noe lignende på din arbeidsplass? Kanskje det er en oppvask-klut der også – og at den til og med har hengt der en stund?
En undersøkelse fra Hygiene Council, som sammenligner hygienestandarder over hele verden, viser at det alltid er kjøkkensvampen og kjøkkenkluten som inneholder flest bakterier. Kluten har med andre ord over 20 000 ganger så mange bakterier som et dosete. Enda verre er kjøkkensvampen. Den er 200 000 ganger så skitten som dosetet.
Renholder bør bytte denne ved hvert renhold eller enda bedre, bruk kjøkkenrengjøringsmiddel på sprayflaske og tørkepapir.
Skjærefjøla: Ta en titt på denne også. Den inneholder 200 ganger flere bakterier enn doringen.
Burde vi få renset tastaturer og telefoner også?
Noen forskere mener at rengjøring er bra, men at for mye rengjøring ikke er bra. Hvis alle dine omgivelser er klinisk rene til enhver tid vil din motstandsdyktighet bli dårligere. Det som i hvert fall er sikkert er at lysbryterne, dørhåndtakene og kjøkkenredskapene og andre overflater som berøres av mange forskjellige individer inneholder skumlere bakterier enn dine personlige effekter som inneholder bakterier kroppen din allerede kjenner godt.
Avisene skriver av og til med fete typer at det er mer bakterier på mobiltelefonen eller fjernkontrollen enn på toalettsetet. Kjente bakterier skal du imidlertid ikke være så veldig redd for. Hvis en arbeidsstasjon derimot bytter eier burde kanskje tastaturet renses godt.
Avtalen med rengjøringsbyrået har du sikkert inngått allerede. Lysbryterne og dørhåndtakene er en «usynlig» del av jobben som gjøres. Kan være lurt å sikre seg at denne delen av avtalen blir fulgt.